Da vi på søndag slo Island i Nidarøhallen, var det åtte år siden sist håndballgutta hadde prestert det samme. Da vi vant i kveld, var det bare to dager siden forrige seier…

Team Christian Berge viste i lange perioder så mye bra at vi har lov til å være optimister foran helgens OL-kvalifisering i Danmark. Firemålsseier på søndag og syv pluss i kveld. Det er aldri feil å ta med seg gode resultat – og gode prestasjoner – inn til kamper som virkelig gjelder.

Jo, da, jeg har ikke glemt at Island i de to kampene på Nidarø kom uten bakspiller-esset Aron Palmarsson og kantveteranen Gudjun Sigurdsson. De to scoret tilsammen 14 av Islands 26 da vi tapte med ett i åpningskampen i EM. Like fullt var den norske prestasjonen ved Nidelvens bredd disse to kveldene så pass oppløftende at vi er sterke i troen på at vi kan komme med to lag til olympisk håndball i Rio.

I kvaliken i Danmark til helgen er Kroatia og Bahrain motstanderne i tillegg til hjemmelaget. Umiddelbart virker det som om vi må slå ett av de to førstnevnte for å sikre én av de to OL-plassene som ligger i premiepotten. Men Christian advarer mot å tro at Bahrain blir en walk over. Da jeg snakket med ham før søndagens kamp var han krystallklar: Bahrain kan bli en hard nøtt å knekke. Laget spiller gjerne et 3-3-forsvar som det ikke er veldig mange anledninger til å trene imot. De har spillere som skyter fra alle mulige og umulige posisjoner. Uortodokse og gode atleter.

Likevel ligger det an til at det er enten danskene eller kroatene vi må kjempe hardest mot for å ta én av de to plassene til Rio. Vi åpner kvaliken fredag mot Bahrain, dagen etter møter vi Danmark, og søndag er det anledning for å revansjere tapet for Kroatia i bronsekampen i EM.

Tilbake til Nidarø og Island-kampene. I perioder spilte våre gutter champagne-håndball; et herlig trøkk i kontringsspillet, med hurtighet og presisjon i etablert angrep og med effektivitet som fikk oss tribunefolk til å virkelig mosjonere smilemusklene.
Og forutsetningen for at vi kunne briljere såpass i angrep, var at spillet rundt egen målgård med veteranene Myrhol og Mamelund som trestjerners forsvarsgeneraler avvæpnet mengder av islandske angrep.
Bakerst sto i tillegg våre målvakter milevis bedre enn sine islandske kolleger. Den som vet bare litt om håndball, vet betydningen av å vinne målvaktdueller. I troppen sin har Berge & co ikke mindre enn tre som holder godt mål; veteranene Ole Erevik (35) og Espen Christensen (30) og vår neste (?) topp-målvakt, 21-åringen Torbjørn Bergerud. I kveld sto han førsteomgangen og endte med en redningsprosent på 45. Strålende!
Det var faktisk deler av kampene vi holdt noe som lignet på lekestue mot islendingene. Både på søndag og i kveld kunne seierssifrene vært betydelig større om trenerteamet hadde toppet laget mer enn de gjorde.
Men dette var trening for det som virkelig gjelder i Herning om noen dager. Blant annet var det usedvanlig viktig å gi playmaker Christian O’Sullivan godt med spilletid, siden oslogutten har vært skadet og ute av spill i en måneds tid.

For å avslutte dette, både med pluss og minus, det siste først: Én av våre strålende venstrehendte kanonskyttere, Kent Robin Tønnesen, pådro seg søndag, nærmest på mystisk vis, en skade i det ene benet. Skaden er såpass alvorlig at han er ute av OL-kvaliken. Forferdelig synd. Og da var det betryggende i kveld å være vitne til at ”reserven” Christoffer Rambo presenterte seg på en måte som jeg ikke kan huske han tidligere har gjort i Norge-drakt; ikke bare var skuddarmen intakt. Han bidro også med målgivende, og kanskje aller mest gledelig; Minden-spilleren, som ”i alle år” har gått for å være såkalt enveisspiller, han holdt godt nivå også i forsvar.

Spiller med drakt nummer 13 ser slett ikke ut til å innebære noen ulykke for vårt lag i den forestående kvalifiseringen til Rio.