Stort bedre kan det knapt bli

Biondi Santi-4

Født i 1994 og gitt fødselsnummer 31600. Denne brunello-flasken endte sitt 21-årige liv i seks glass på Stord i fjor sommer. Sammen med kone, sønner og svigerdøtre ble det nytelsesstund av de sjeldne.

Biondi-Santi1
Flasken kjøpte jeg høsten 1999 på Biondi-Santis legendariske vingård, «Greppo», i Montalcino. Vinen ble omhyggelig båret og flyreist hjem til Norge. Den har ligget forsvarlig lagret helt frem til denne anledningen: Vinen skulle drikkes i meget spesielt selskap. Det ble den.

Biondi-Santi-familien er selve skaperen av brunello-vin, nærmere bestemt av Ferruccio Biondi-Santi. Brunello er navnet på druen, en klon av Italias mestdyrkede rødvinsdrue, sangiovese, og denne klonen kan bare dyrkes i Montalcino kommune.

Ferruccios barnebarn Franco (bildet under) har jeg hatt den store ære å få møte på «Greppo» og ta bilde i det aller helligste, på familiehøvdingens kontor. Franco overtok kommandoen over selskapet fra sin far i 1970 og ledet det helt til sin død i 2013. Da var han 91 år.
Franco Biondi-Santi - 1999

I dag er det hans to barn, Jacopo og Alessandra, som styrer på «Greppo». Sønnen er vinmannen, datteren markedsføreren.

Besøket på «Greppo» og møtet med Franco ligger snart 20 år tilbake i tid.  Mannen gjorde et uuttslettelig inntrykk, som ga meg forsterket tro både på det gode i mennesket og at de riktig store og vellykkede blant oss, er som oftest også de mest imøtekommende og hyggelige. Franco Biondi-Santi møtte jeg som et slikt menneske.

Hver gang jeg er i vinbyen midt i det klassiske Toscana, går jeg mange ganger forbi den legendariske vineiendommen, og, ja, stopper også ofte og tar bilder, de siste gangene også selfie…

Biondi Santi-3

Rødt, hvitt, spansk – og godt

image

Den hvite kommer fra Rueda i Castile e Léon. Druen er verdejo, og vinen var et nytt bekjentskap for meg selv om produsenten er en kjenning. For godt under 50-lappen var dette et desidert «lønnsomt» valg til lunsjbordet ute i en behagelig mild costablanca-februardag.

Den røde hører hjemme i Ribera del Duero. Meget gode viner derfra er ikke bare de kongelige favorittene fra Vega Sicilia. Vår «duero» ble anbefalt hjemme. Polet har produsenten på bestillingsutvalget til ca. 250 kroner, om jeg husker riktig. Vi fikk tak i en ung Protos, Roble (seks måneders fatlagring), til ti euro, kjøpt i småbyen Polop. Den røde var verdt hver eneste centime!