Stem på Håkon Følstads kunststykke mot Elverum. Kolstad-kapeinen svever inn i feltet med ryggen mot mål og scorer.
Bærre lækkert-
Stem via lenken under:
Håndball
Slik så emoji-rusky Håndballguttas EM
SKUFFELSENE FØRST (så er det unnagjort):
* Klarte ikke å nå semifinalen
* Ustabilt forsvars/målvaktsspill som også førte til:
* færre kontringsmål enn det vi er vant med – og som vi behøver
NEGATIV OVERRASKELSE:
Magnus Jøndals uttelling – 56% – venstrekanten har skjemt oss bort med å score på nesten alle sine sjanser
OVERRASKET positivt:
* Magnus Gulleruds effektive angrepsinnhopp – 11 scoringer på 12 skudd
* Torbjørn Bergeruds ”come back”; etter ujevne prestasjoner, nesten 50% mot Sverige
GLAD-FAKTA:
* Før finalehelgen står vi med to mann på toppscorer-pallen; Kristian Bjørnsen med 37 mål (sølvplass) og Sander Sagosen med 32 (3.plass)
* Sander overlegent beste assist-leverandør med 38. Nikola Karabatic nærmest med 26
* Sander topper også scoring + assist med 70 poeng 28 foran nestemann. mye dårlig vurdering skal gjøres om ikke Sander blir satt opp på All Star-laget
* Vi er mestscorende lag; 191 er to flere enn franskmennene, til tross for at vi har færre kontringsmål enn det vi hadde håpet på
* Systemene våre holder i massevis (Det gjelder «bare» å vinne flere rene dueller med motstander-målvaktene)
* Vi har et ungt lag, et lag for fremtiden – for VM neste år, for EM (delvis på hjemmebane) i 2020, for OL samme år…
HMMMM…:
* Vi har 74 % uttelling på 7-meterne – litt i minste laget; 10 av de 16 lagene har bedre uttelling enn oss…
* Kent Robin Tønnesen pådro seg 8 av våre 22 utvisninger…
* 298 baklengsmål er mest av alle – likt med Spania og 45 flere enn Kroatia som slapp inn færrest (på 6 kamper)…
* Hadde vi slått Sverige med 4, hadde svenskene vært ute – hadde vi vunnet med 5, hadde vi spilt vår tredje mesterskaps-semifinale på rad…
KONKLUSJON
Internasjonal herrehåndball er en marginal affære med 8-10 lag i tetsjiktet. Håndballgutta er ett av dem –
UBUNTU
Vi løper fort, vi løper ofte og vi løper klokt
Det er tre åpenbare elementer i forklaringen på at Håndballgutta er et så dyktig, og fryktet, kontringslag.
Men det handler selvsagt om noe langt mer enn å klokke inn på raskeste tid på 30 eller 35-meteren. Likefullt er det litt rart at ikke flere har knekt koden på samme måte som Håndballgutta. Fordelen ved å være et effektivt kontringslag er åpenbar:
Kommer vi alene med målvakt i mange situasjoner, gir det som regel også mange såkalt «lette» scoringer.
Sander Sagosen forklarte det slik da jeg intervjuet ham for en ukes tid siden og spurte om ingrediensene i superkontra-formelen:
«Det handler først og fremst om å ha et godt forsvar og målvakter som redder mange baller.
Så gjelder det å ha spillere som starter hurtig og som løper fort.
Videre må man ha spillere som gjør kloke og hurtig valg.
Og så skal det løpes mye, som vi kan fordi vi er veldig godt trent.»
Alle de gode lagene har slike kvaliteter i mannskapet, men det er kanskje ingen som har alle ferdighetene og som er så bevisst på å utnytte dem. Her er nøkkelspillere i vårt utmerkede og lovpriste kontraspill:
Keeper Torbjørn Bergerud har i løpet av et par års tid sikret seg en plass blant de beste målvaktene på den internasjonale håndballscenen. På sine gode dager, og de blir det stadig flere av, er han verdensklasse. Ferdig snakket! I tillegg til å være en dyktig ballstopper, er han også kjapp med å få ballen ut til medspillere, som gjør ham til en god første-angriper.
Lagkaptein og evigunge Bjarte Myrhol er hyppigere i avslutningsposisjon på kontringer enn noen annen strekspiller (i alle fall som jeg har registrert). Det er ekstra imponerende når vi tenker på den krevende forsvarsrollen han har.
Hurtigtogene på kantene, Magnus Jøndahl og Kristian Bjørnsen, er både kjappe i beina og i hodet. Dessuten vanligvis uhyre treffsikre i sin avslutninger. Hittil i EM har de ikke helt innfridd de skyhøye forventningene vi har til dem – og som de, mye viktigere, har til seg selv.
OG, så er det Sander Sagosen da. Hissig på kontra er han selv. I tillegg er han uhyre presis når han avleverer den lange, direktepasningen – til kant eller til skipperen i midten.
Hittil i EM har vi ikke hatt vanlig høy uttelling på dette effektive spillet, men det kommer – det er jeg sikker på, og da er Håndballgutta soleklar medaljekandidat.
Her er for øvrig mine emoji-kommentarer fra de to første kampene:
Gratulerer med VM-spill, Marit Jacobsen
Det var flere posisjoner det var knyttet stor spenning til før dagens offentliggjøring av troppen til VM i Tyskland.
Målvakt-teamet var – som vanlig – det flest ventet spent på, men høyrekant var også spennende. Det sto mellom en nordnorsk (fra Narvik) Byåsen-spiller og en trønder i sørlandsk utlendighet (i Vipers). Malin Aune hadde ett mesterskap på sin CV. Nå får Marit Røsberg Jacobsen også det. Hun ble foretrukket – for så vidt som jeg tippet på denne bloggen for snart halvannen måned siden (se under)
To store overraskelser
Nå var dette et 50-50-tips, og ikke mye å slå seg på brystet for. Tipper også at det var ganske så jevnt mellom de to rene kantspillerne på ytre høyre.
Så når det er sagt, så har jeg ingen problemer med å innrømme at ”min” VM-tropp ser ganske annerledes ut enn fasiten. Jeg skulle gjerne ha lyst til å høre de som med hånden på hjertet vil påstå at de hadde både Emilie Christensen og Helene Gigstad Fauske i troppen. Jeg tror de to mesterskapsdebutantene kom totalt overraskende på alle – utenom Thorir-teamet.
Christensen (ex Glassverket) har gjort sine saker godt i sin nye klubb, Larvik, også i Champions League-kamper.
– Hun er robust, har godt blikk for spillet, god fysikk og er en toveisspiller, karakteriserte Thorir Hergeirsson 24-åringen.
Og om troppens yngste – også hun mesterskapsdebutant, 20-åringen Helene Fauske, sa Thorir: – Hun er definitivt en fremtidsspiller, en spillende skytter som har fått god læring i Midtjylland i Danmark.
Et mesterskapsuttak er ingen spøk. Vi jobber med en
tropp på 28 spillere. Til VM er det plass til 16, og
vi vet inderlig vel at det er 12 spillere som i dag er
veldig lei seg, sa Thorir Hergeirsson på dagens pressemøte.
Så var det målvaktene. Jeg tror de fleste tippet riktig her. Vi har tre målvakter i internasjonal toppklasse, og alle vet hvor avgjørende det er å ha spillere på øverste nivå på nettopp denne plassen.
I høst har det vært de to mest rutinerte – 37-åringen Katrine Lunde og fem år yngre Kari Aalvik Grimsbø – som har vært hakket bedre enn fjorårets fenomenale EM-målvakt, Silje Solberg.
Og så er det altså mulighet til å bytte målvakt under mesterskapet om det skulle oppstå skade eller sykdom…
Playmaker Kurtovic
Da Thorir innledet dagens pressemøte understreket han at mesterskapsuttak er en prosess som starter allerede når forrige mesterskap evalueres. Det gjøres langsiktige og kortsiktige vurderinger, man tenker samhandling, kontinuitet, men også utvikling. Og det er det siste momentet jeg er mest spent på:
Amanda Kurtovic skal brukes som playmaker.
Thorir forklarte:
– Med Amanda i denne rollen vil vi få et annerledes spill. Vi var allerede for et par år siden på vei til å teste ut dette, men av flere årsaker lot vi det ligge. Nå mangler vi Marta Tomac i rollen, og i tillegg spiller Amanda midtback i klubblaget i Bucuresti. Hun har definitivt playmakeren i seg og vil gi angrepsspillet vårt en ny dimensjon, understreket landslagstreneren og antydet at vi også forsvarsmessig kan få servert noe ”gammelt nytt”; at man vil forsøke i litt større grad enn hittil en 5-1-formasjon og da med fotkjappe og ball-intelligente kantspillere i den fremskutte rollen.
PS1!
Eliteseriens toppscorer, Linn Jørum Sulland, var av enkelte tippet inn i VM-troppen. Hun var tydeligvis ikke langt unna heller; landslagstreneren kunne fortelle at den venstrehendte skytteren er gitt rollen som hjemmeværende «super-reserve».
PS2!
Byåsen-trener Roger Kvannli hadde stor tro på at begge hans VM-aktuelle spillere ble med i troppen. Han fikk altså med Marit Røsberg Jacobsen, mens Silje Waade må se VM på TV. Silje gjorde et flott EM i fjor, i sitt første seniormesterskap. De nærmeste dagene er det liten trøst, men det er i alle fall et faktum; allerede neste år får hun en ny sjanse – EM i Frankrike.
mens den andre får sin VM-debut i neste måned –
Katrine Lunde og Marit Røsberg Jacobsen.
VM-troppen
https://www.handball.no/nyheter/2017/11/vm-troppen/
Innledende kamper
2.desember – NORGE – Ungarn
3. desember – NORGE – Argentina
5.desember – NORGE – Polen
7.desember – NORGE – Tsjekkia
8. desember – NORGE – Sverige
La spillerne få bestemme utviklingsfarten
Claus Hansen er talentsjef og u-landslagstrener i Danmark. Han mener at utvikling av unge spillere i et tempo som passer spillerne og ikke trenerne, om sistnevnte er aldri så velmenende, det vil redusere frafallet fra sporten vår.
Les en spennende blog, publisert på det danske håndballforbundets nettside.
Denne jenta blir VM-debutant
Det skal skje mye rart om ikke Marit Røsberg Jacobsen blir med i troppen til VM i Tyskland i desember – tror jeg.
Den fotrappe og scoringssikre høyrekanten passer perfekt inn i det kontringsglade og kontringsgode norske laget. I forsvar klarer hun seg også stort sett veldig bra. Slik det ser ut akkurat nå, kan hun fort bli vårt førstevalg på «ytre høyre».
Jeg har alltid hatt sansen for Narvik-jenta. Hun har mang en gang imponert meg i seriespill i Nidarøhallen. I mai i fjor skrev jeg blant annet dette på denne bloggen:
”Som utgammel kantspiller koser jeg meg over gode kantspillere. Marit Røsberg Jacobsen og Kristin Venn gjorde sine saker godt – spesielt førstnevnte, som jeg synes har vært Byåsens beste spiller denne sesongen – i alle fall i hjemmekampene, som jeg har sett de fleste av.”
Takket være et par sterke sesonger i klubbdrakt, har 23-åringen fra Narvik, gjennom også gode prestasjoner på rekruttlandslaget, manøvrert seg i meget sannsynlig VM-tropp-posisjon. Før kveldens EM-kvalik mot Ukraina i Stjørdalshallen, sto Marit med ni A-landskamper og 13 scoringer. Nå er tallet ti kamper og 21 scoringer. Åtte mål, på kontringer, på kantinnhopp, etter innløpning til strek og fra 7-meteren. Marit scoret på det aller meste, og hun spilte nesten hele kampen, Imponerende, rett og slett.
Nora Mørk ble kåret til Norges beste spiller. Det går det ikke an å være uenig i. Men ingen hadde protestert om Byåsens venstrehendte hurtigtog – eller Vipers solide strekspiller, Kari Brattset – hadde fått prisen.
Før den første av kvalik-kampene til neste års EM, i Frankrike, sa Thorir Hergeirsson at her skulle det ikke bli snakk om noen form for undervurdering. Å ta lett på ukrainerne kunne straffe seg. Så pass gode er laget, mente Thorir og pekte både på en dyktig playmaker og et par gode kantspillere og en strek.
Dette budskapet var tydelig godt kommunisert inn i den norske troppen. Etter tre minutter og med 1-4 lysende mot seg på tavla, tok Ukraina-treneren sin første time out. Håndballjentene var i ferd med å kontre i stykker motstanderen, og det fortsatte de med resten av kampen. 35 ganger scoret vi; halvparten av scoringene (17) kom på rene kontringer og ankomst. Mye av æren for det skal målvakt Katrine Lunde ha. Hun spilte en meget solid kamp. Ukrainerne så ut som de skjøt med ”rødfis-ammunisjon”; det var mye godt Katrines rutinerte lesning av skudd som fikk det til å se slik ut.
Den som skal holde Katrine unna den kommende mesterskapstroppen, den skal jamen var god!
Nesten rekordmange tilskuere – knapt 2878 – i den tiltalende og luftige Stjørdalshallen storkoste seg over det norske spillet:
* Nora Mørks angrepsspill var til å smile helt rundt av; upåklagelig som servitør og med noen egne avslutninger som få gjør henne etter.
* Camilla Herrem tricket elegant inn et par scoringer – den ene sågar på flyver, og
* i kontringer kom alle de rødkledte stormende over etterhvert temmelig resignerte ukrainske spillere – og trener…
Til slutt et moment som godt beskriver Håndballjentenes innstilling til oppgaven, og langt på vei forklarer hvorfor de har vært verdensledende nå i et drøss med år; på stillingen 34-20 gjorde Veronica Kristiansen en angrepsfeil som resulterte i balltap og ukrainsk kontring. Men i stedet for en litt oppgitt hoderysting, la hun resolutt ut på jakt etter kontringsspilleren, tok henne igjen, hindret ukrainsk avslutning – reparerte egen ”skade”. På stillingen 14 mål foran!
En herlig ”attityd”, ville tidligere Rosenborg-trener Erik Hamrén ha sagt.
Ja, og så holdt jeg på å glemme resultatet; 35-22 – en solid start på kvalifiseringen mot neste års EM-sluttspill.
Fra spiller-idol til suksesstrener
”Christian ett av våre fremtidshåp”
Sitatet er 20 år gammelt og hentet fra et intervju jeg gjorde i Adressa – med herrelandslagets assistenttrener, Karl Erik Bøhn, og en fersk trønder – Christian Berge, på startstreken av en fantastisk karriere.
Det var Ski-VM i Trondheim. Håndballherrene – nå nesten allemannseie som håndballgutta – var på treningsleir i VM-byen. Jeg hadde fått tips om at Christian sto foran sin landslagsdebut. Det ville i så fall ikke være ”for tidsnok”, som Odd Iversen ville ha uttrykt det. Det var fem år(!) siden sist en trøndersk utespiller hadde akslet Norge-trøya.
Jeg fikk forståelse hos sjefen min, Otto Ulseth, for at her lå det en sak, Ski-VM aldri så mye, og dro opp i Granåsen hvor håndballgutta (…) overvar en VM-øvelse.
Assistenttreneren var full av lovord om sin nye playmaker: ”Christian er god i alle spillets faser. Han er langt på vei en komplett spiller, bare han nå får orden på knærne sine.”
Det gjorde Christian. Avrevne bakre korsbånd i begge knær og riftskade i det fremre korsbåndet på venstrebeinet var ikke nok til å stoppe unggutten, som i 1997 var startet på sin håndballreise fra Trondheim med første stopp Stavanger. Det skulle bli uendelig mye mer.
Landslagskarrierens – som spiller! – siste kapittel ble skrevet under EM for 11 år siden. Da hadde han vært gjennom to kreftangrep. Men det var likevel en lei hamstring-skade som satte han på sidelinjen – etter 63 Norge-kamper og 251 scoringer.
For selv om Christian hadde en spisskompetanse i innspill til strek, i det hele tatt en playmaker som var nettopp det; en spiller som dirigerte spillet, ja, så var han også en målfarlig spillestyrer. Det er ikke lett å nøytralisere slike spillere…
Og disse kvalitetene førte han og kone Turid til storklubben Flensburg Handewitt i Nord-Tyskland. Der fikk Christian en eventyrlig karriere. Han var sentral i laget som ble både cup- og seriemester og som også vant E.cup for cupvinnere.
Han var én av tilhengernes største favoritter. Det fikk jeg selv oppleve på nært hold da jeg for snart 12 år siden var på plass i Flensburg for å skrive om en meget sjelden ære tildelt en bundesliga håndballspiller, en testimonialkamp; også tre år senere, da for å samle stoff til boken om Christian og hans kamp mot kreften.
Flere jeg snakket med, både folk i og rundt klubben, og ikke minst supporterne skrøt av Christian. ”Hölle Nord” er den største supporterklubben. Lederen Heinz Jacobsen sa det slik i et intervju jeg gjorde med ham i forkant av testimonialkampen: ”Christian er en fantastisk person og en super håndballspiller. Han er alltid høflig, vennlig og stiller opp når vi spør om noe. For oss vil han alltid være et idol.”
Allerede for 12 år siden var det mange som så for seg idolet som trener for klubben – ”en eller annen gang i fremtiden.”
”Fremtiden” er nå!
Christian har en relativt kort trenerkarriere, men med hvilke resultater! Først med Elverum og nå med Norge.
”Gjør det vanskelige til en bagatell, det umulige til en utfordring”.
Et Berge-livsmotto, som han har hatt god anledning til i bruke i oppturen med håndballgutta. Og lyktes!
Hvor mye Christian skal tillegges æren for det som har skjedd, er ikke så viktig å tallfeste. Viktigere er det å være vitne til et lag med en utrolig rutinert og dedikert skipper i BjarteMyrhol, med nok en trondhjemmer, Sander Sagosen, i den gamle Christian-rollen, på laget. Med et knallsterkt kollegium på sidelinjen; ass.trener Børge Lund, ”håndballprofessor” Zeljko Tomac, målvakttrener Steinar Ege og Christian-mentor Kent Harry Andersson. Og med en spillergruppe som strutter av spillerglede og trivsel.
Christian er utvilsomt én av håndballverdenens mest talentfulle unge trenere. Han er levende opptatt av håndball, av spillet. Håndballnerd, vil mange si. Han har begge beina godt plantet på parketten. Han er løsningsorientert, og han lar spillerne være seg selv – slik han selv ønsker å være det – uten forsøk på å presse dem alle inn i én like ramme.
Jeg håper inderlig vi får beholde denne besetningen, både på banen og på sidelinjen, minst frem til EM på hjemmebane i 2020 – med Norges innledende kamper i et nytt, stort og flott Trondheim Spektrum.
1-2-3 – ubuntu!
En håndballstjernes hverdag
Håndballstjernen Henrik Møllgaard har skrevet et tankevekkende innlegg om sin hverdag som spiller både på ett av verdens beste klubblag (Paris Saint-Germaine) og landslag (Danmark). Kampkalenderen for spillere på dette nivået er alt for tett og med alt for stor skaderisiko.
Jeg lenker fra dansk TV2 sin nettside:
http://sport.tv2.dk/haandbold/2016-11-14-droemmeliv-i-et-kalenderhelvede
Nye spilleregler – blir håndballen mer attraktiv?
Fra 1. juli trådte de nye spillereglene i kraft. Nå er det anledning til å bruke syv utespillere (spille uten målvakt), konkrete regler for avblåsning for passivt spill og introduksjon av et blått kort, for å nevne noe.
Det skal bli riktig spennende å følge håndhevingen av de nye reglene, blant annet om sekretariatet klarer å mestre en ytterligere omfattende oppgave. Og, aller viktigst, gjør de nye reglene håndballen mer attraktiv for publikum?
Her er en artikkel hentet fra håndballregion Nord sin facebookside.
Jo, da ”håndballgutta” er gode nok
Har Christian Berge gode nok spillere å jobbe med, var et spørsmål jeg fikk på en facebook-post jeg publiserte etter gårsdagens VM-kval. Svaret på det er et rungende ”ja” , fordi:
* Vi har en målvakt i Torbjørn Bergerud som spås en STOR karriere og som med sine snaut 22 år i perioder allerede har vist internasjonal klasse.
* I Ole Erevik (35) har vi en rutinert burvokter med en god internasjonal karriere bak seg og som slett ikke har gått ut på dato, om han selv er motivert for fortsatt Norge-spill.
* Vi har en av verdens best playmakere i Sander Sagosen (bildet), som ennå ikke 20 år er ettertraktet vilt hos ALLE storklubbene, om vi skal tro ryktene – og det skal vi, når det gjelder dette – ikke bare fordi Sander er trondhjemmer…
* Det oppløftende er at vi i Gøran Johannessen har et midtback-alternativ som har mange av de samme kvalitetene som Sander og som sikkert kommer til å utvikle seg stort når han tar steget ut fra Viking og til danske GOG Svendborg.
* Venstrehendte bakspillere av storformat var det i mange år mangel på i Norge. Ikke nå lenger. Vi har først og fremst Kent Robin Tønnesen (bildet under) og Harald Reinkind som begge har levert topp-prestasjoner i tyske storklubber.
* Og bak de to i køen for en plass på laget finner vi rutinerte Christoffer Rambo, som også spiller i tysk bundesliga og det nye høyreback-funnet, 19-åringen Magnus Rød, som inntil videre spiller i Bækkelaget-drakt.
* Blant det høyrehendte skytset er Espen Lie Hansen vårt førstevalg og etter syv år som landslagsspiller viser kanonskytteren og ankomst-eksperten mer stabilt høyt nivå, så vidt jeg kan registrere.
* Så er det ingen ulempe at både Sagosen og Johannessen er like gode venstre bakspillere som midtbacker. Og jeg har slett ikke glemt Christian O’Sullivan, en annerledes spillertype enn bakspillerne jeg allerede har nevnt – ikke så høy, men veldig fotrapp, med overrumplende skudd og dessuten god i forsvar, selv om han slett ikke er 190++ høy og heller ikke veier 100+ kilo.
* Kantene da, hva med dem? Jo, takk bare bra! Kristian Bjørnsen på høyrekanten har til tider briljert i bundesliga og landslaget. Magnus Jøndal (bildet over) er like sikker avslutter på motsatt side og like god kontringsspiller som det Bjørnsen er.
* Streken til slutt: Bjarte Myrhol er vår hærfører og limet i laget forsvarsmessig og garantisten for uttellinger i angrep, både med sine sperrer for andre og for sikre avslutninger når ballen serveres. Bjarte har ikke droppet i kvalitet fordi om han forlot bundesliga til fordel for dansk eliteserie. Forsikringen 34-åringen ga på direktesendt tv i går kveld om at han ikke har tenkt å takke nei til fortsatt landslagsspill, er balsam for Christian Berge-sjelen – og svært gledelig for alle oss som liker å se spillere som Bjarte – lagspiller med stor L og individualist på én og samme tid.
* Og skulle lagkaptein Bjarte (bildet) være ute med skade, eller ha en meget sjelden off day, ja så har vi en Joakim Hykkelrud i kjempefremgang, en Magnus Gullerud som neste sesong skal spille i bundesliga (Minden) og forsvarsspesialist Petter Øverby.
I SUM; spillermaterialet holder i lange baner. Nå handler det om å bli enda mer samspilte, få stabilt mer skikk på forsvarsspillet og skaffe laget så gode sparringspartnere i kamp. Det siste blir ikke minst viktig nå som det kan gå et par år før vi neste gang er i mesterskapsaksjon.
At åtte-ni av landslagsspillerne bytter klubb, til bedre klubber og ligaer, er også et moment som taler til fortsatt fremgang for disse håndballgutta.
tores rusky 