Mens vi venter på normale tider…

Korona har satt reiselyst og reiseplaner på effektiv «vent». Reise-restriksjonene har for oss i likhet med tusenvis av andre ført til både utsatte reiseperioder og avbestillinger. Sol og mild vinter ble byttet bort med snøslaps, småhustrig trondhjæmsk vinterføre; intet frivillig bytte, men nødvendig.

Takk og pris har vi kunnet søke en slags erstatning og trøst i å bla i minnebøker og album – ikke minst for å døyve lengselen etter Italia, etter å treffe igjen folk vi er blitt kjent med etter mangt et opphold de siste drøyt 20 årene.

Vi vet at vi har fælt lite å klage over og at det er veldig mange som koronaen har rammet betydelig hardere – også i vårt beste ferieland, som føles som vårt andre hjemland. Likevel krysser vi fingre og håper inderlig at vi snart ser enden på venteperioden, at vi kan bestille reiser som lar seg gjennomføre og at vi kan besøke kjente vingårder og vinsmake, klemme gode italienere, og nyte velsmakende taffel – ikke minst lange, dovne lunsj-måltid.

Her er noen av bildene, de fleste fra Toscana, vi enn så lenge kan «trøste» oss med. Kanskje kan de også skape reiselyst og feriesitringer i kroppen hos flere enn oss…

Fra høyt oppe i Torre del Mangia kan vi se ned på Sienas Piazza del Campo, plassen for de berømte hesteveddeløpene – Il Palio – som arrangeres to ganger i året. Og under et bilde motsatt vei – fra plassen og mot tårnet, 102 meter høyt og med smått krevende drøyt 500 trappetrinn for å komme til topps…
Via dell’Amore i Pienza pleier å tiltrekke seg både amorøse og annet folk, men denne dagen skulle man nesten tro at korona er kommet til den vesle pecorino-ost og renessanse-byen. Men bildet er altså tatt i god tid før pandemien startet sine herjinger. Også på kafeen i Trastevere i Roma (bildet under) var det godt med plass da vi vandret forbi…
En klassiker – FIAT 500som har beholdt sin sjarm og som ganske ofte fortsatt er å se
Italiensk kulturlandskamp – vinåker i utkanten av sentrum i Montalcino. Under noen eksempel på hva det kan føre til…
Piazza del Popolo i Montalcino. Ned til venstre ligger den historiske vinkaféen, Caffe Fiaschetteria. Der har den ligget siden 1888, og den har fast plass i så godt som alle håndbøker som omtaler Montalcino. At det henger sykkel-trøyer over plassen, skyldes at denne dagen skulle det internasjonalt kjente sykkelrittet Eroica passere den lille middelalderbyen… (Giro d’Italia har også vært på besøk i Montalcino)
Solen er i ferd med å takke montalcineserne for i dag, mens duen overvåker solnedangen…
Bok og kaffe og ha all den tid man bare kan ønske seg – det er for oss foretrukne italienske nytelser. Til samme klasse hører lange, dovne, velsmakende lunsj-måltider…
Vi har beveget oss litt sørover i La Bella Italia, til Terracina, hvor stranden er en nytelse både når den siste rest av
dagslys lager maleriske bilder og tidligere på dagen (under) når barfotgang i små, dovne bølger gir næring
til «husker du»…
Tilbake til Montalcino og «hjem» til vårt faste tilhold; det lille hotellet
med den fristende vinbutikken i første-etasje, Il Barlanzone.
Og er vi heldige – som vi har vært noen ganger –
så kan vi også få med oss en fest (under) i én av byens fire
bydeler, som her i Quartiere Travaglio


Så var denne mimrestunden over – med kaffe og vann på vår kafé-favoritt i Montalcino, Caffè La Fortezza. Som navnet antyder ligger den bare noen meter fra byens berømte middelalder-fort.
Arrivederci, Italia!