Slik så emoji-rusky Håndballguttas EM 

SKUFFELSENE FØRST (så er det unnagjort):

* Klarte ikke å nå semifinalen
* Ustabilt forsvars/målvaktsspill som også førte til:
* færre kontringsmål enn det vi er vant med – og som vi behøver

NEGATIV OVERRASKELSE:

Magnus Jøndals uttelling – 56% – venstrekanten har skjemt oss bort med å score på nesten alle sine sjanser
OVERRASKET positivt:

* Magnus Gulleruds effektive angrepsinnhopp – 11 scoringer på 12 skudd

* Torbjørn Bergeruds ”come back”; etter ujevne prestasjoner, nesten 50% mot Sverige

GLAD-FAKTA:

* Før finalehelgen står vi med to mann på toppscorer-pallen; Kristian Bjørnsen med 37 mål (sølvplass) og Sander Sagosen med 32 (3.plass)

*  Sander overlegent beste assist-leverandør med 38. Nikola Karabatic nærmest med 26

* Sander topper også scoring + assist med 70 poeng 28 foran nestemann.  mye dårlig vurdering skal gjøres om ikke Sander blir satt opp på All Star-laget

* Vi er mestscorende lag; 191 er to flere enn franskmennene, til tross for at vi har færre kontringsmål enn det vi hadde håpet på

*  Systemene våre holder i massevis (Det gjelder «bare» å vinne flere rene dueller med motstander-målvaktene)

* Vi har et ungt lag, et lag for fremtiden – for VM neste år, for EM (delvis på hjemmebane) i 2020, for OL samme år…

HMMMM…:


* Vi har 74 % uttelling på 7-meterne – litt i minste laget; 10 av de 16 lagene har bedre uttelling enn oss…

* Kent Robin Tønnesen pådro seg 8 av våre 22 utvisninger…

* 298 baklengsmål er mest av alle – likt med Spania og 45 flere enn Kroatia som slapp inn færrest (på 6 kamper)…

* Hadde vi slått Sverige med 4, hadde svenskene vært ute – hadde vi vunnet med 5, hadde vi spilt vår tredje mesterskaps-semifinale på rad…
KONKLUSJON


 Internasjonal herrehåndball er en marginal affære med 8-10 lag i tetsjiktet. Håndballgutta er ett av dem – 

UBUNTU

Vi løper fort, vi løper ofte og vi løper klokt

Det er tre åpenbare elementer i forklaringen på at Håndballgutta er et så dyktig, og fryktet, kontringslag.

Men det handler selvsagt om noe langt mer enn å klokke inn på raskeste tid på 30 eller 35-meteren. Likefullt er det litt rart at ikke flere har knekt koden på samme måte som Håndballgutta. Fordelen ved å være et effektivt kontringslag er åpenbar:

Kommer vi alene med målvakt i mange situasjoner, gir det som regel også mange såkalt «lette» scoringer.

Sander Sagosen forklarte det slik da jeg intervjuet ham for en ukes tid siden og spurte om ingrediensene i superkontra-formelen:

«Det handler først og fremst om å ha et godt forsvar og målvakter som redder mange baller.
Så gjelder det å ha spillere som starter hurtig og som løper fort.
Videre må man ha spillere som gjør kloke og hurtig valg.
Og så skal det løpes mye, som vi kan fordi vi er veldig godt trent.»

Alle de gode lagene har slike kvaliteter i mannskapet, men det er kanskje ingen som har alle ferdighetene og som er så bevisst på å utnytte dem. Her er nøkkelspillere i vårt utmerkede og lovpriste kontraspill:


Keeper Torbjørn Bergerud har i løpet av et par års tid sikret seg en plass blant de beste målvaktene på den internasjonale håndballscenen. På sine gode dager, og de blir det stadig flere av, er han verdensklasse. Ferdig snakket! I tillegg til å være en dyktig ballstopper, er han også kjapp med å få ballen ut til medspillere, som gjør ham til en god første-angriper.


Lagkaptein og evigunge Bjarte Myrhol er hyppigere i avslutningsposisjon på kontringer enn noen annen strekspiller (i alle fall som jeg har registrert). Det er ekstra imponerende når vi tenker på den krevende forsvarsrollen han har.


Hurtigtogene på kantene, Magnus Jøndahl og Kristian Bjørnsen, er både kjappe i beina og i hodet. Dessuten vanligvis uhyre treffsikre i sin avslutninger. Hittil i EM har de ikke helt innfridd de skyhøye forventningene vi har til dem – og som de, mye viktigere, har til seg selv.

 

 

Espen Lie Hansen er en ustoppelig og kontringshissig kanonskytter som få har maken til. Når han gjerne selv snapper ballen og transporterer den mot motstandermålet, da er farten imponerende og gjennombruddskraften kolossal – om det er noen som er i posisjon til å forsøke og stoppe ham. Det gjør Espen til en av håndballens beste ankomstspillere.

OG, så er det Sander Sagosen da. Hissig på kontra er han selv. I tillegg er han uhyre presis når han avleverer den lange, direktepasningen – til kant eller til skipperen i midten.

Hittil i EM har vi ikke hatt vanlig høy uttelling på dette effektive spillet, men det kommer – det er jeg sikker på, og da er Håndballgutta soleklar medaljekandidat.


Her er for øvrig mine emoji-kommentarer fra de to første kampene: