Jeg innrømmer det gjerne; i feriemodus dras jeg mot utlandet, mot utenlandske kulturer og møter og alle helst i Italia. Men ikke om sommeren. Da er det Norge som gjelder.

Aller mest Trondheim. Når jeg kan sitte på svalgangen utenfor leiligheten på Bergheim med en kopp kaffe, med ei avis og med sola rett i mot. Ikke noe er bedre da.

Eller når jeg hver dag kjenner på jorda i krukka som inneholder en skjør, liten chili-plante. Den er mitt ansvar. Den skal bli rød og absolutt spiselig. Foreløpig er den bare en grønn tenåring…

Eller når jeg er så heldig å få oppleve en gylden vakker solnedgang, enten den er fra Moholt eller i Ravnkloa.

Selve byen spiller også på vellydende sommerstrenger. For eksempel blant trehusene i Ila og å rusle langt den nye promenaden fra Ila til Brattøra. Å stoppe på Sjøbadet og spise ei herlig sprø vaffelplate og drikke et pappkrus kaffe mens vi observerer livet på fjorden; seilbåter, hurtigruta og friske badere.

Lenger østover ligger Blomsterbrua der, blålilla blomster på begge sider. Vakkert. Det må være ett av de mest fotograferte trondheimsmotiv.

Så er det ikke bare Trondheim som gjør Sommer-Norge til en klar vinner for meg. Å få oppleve pinsens store begivenhet på Stord, Håndballfestivalen, trenger man ikke være håndball-punch for å synes er stort. Ekstra stas blir det så klart når tre barnebarn spiller…

 

Dessuten har jeg også kunnet følge sykkelrytternes Norge-tur på nært hold. Også det en grunn til å være ”hjemme” på sommeren.

Men når sommermånedene er passert, da klargjøres koffertene for utlandet. Da er det Italia som gjelder et par ukers tid, vårt beste høstferiemål…