Ingen tvil hvem som fortjente – og vel fikk – de største klemmene i Byåsen-gjengen i ettermiddag etter at semifinalen i sluttspillet var sikret.

For mens utespillerne gjorde bedrøvelig mange feil – spesielt etter pause; lot Oppsal komme helt a jour etter nesten å ha vært kjørt av lasset og lignet på alt annet enn et semifinalelag, da sto målvakt Tonje Lerstad frem med noen spektakulære redninger. Et par av redningene var D-moment rent teknisk. Vakkert og effektivt.

Men om Byåsen-tilhengerne hadde all grunn til å rive seg i håret og lide seg gjennom et farlig spennende siste kvarter, så fikk vi i første omgang se at et par morsomme og kreative offensive så vel som defensive grep ble tatt:

* Oppsal-trener Børge Brown forsøkte å hente inn Byåsen-forspranget ved å spille med syv angrepsspillere (bildet over). Forgjeves. Det endte med to baklengs i tomt mål, takket være Byåsen-trener Claus Mogensens mottrekk med å sende Marit Jacobsen frem som indianer og ballsnapper. Dermed ble 7  vs. 6-spillet bare testet ut noen få minutter.

* Byåsen forsøkte seg også en periode med to fremskutte forsvarere (bildet over) i et 4+2-spill, som viste at det kan i perioder og spesielle kampforløp være en effektiv variant til det faste 6-0-forsvaret.

Selv med disse friske lagledergrepene og seier til hjemmelaget med semfinaleplass som belønning, så var det skuffende dårlig mye av det som ble vist. Om finalen skal nås, må det noe helt annet til; smartere skyting, drastisk reduksjon av tekniske feil (pasninger og mottak først og fremst) og større taklingsvilje i forsvar.