En omgang for glemmeboken. Lettere sagt enn gjort. For de norske spillerne – umulig, på lenge, lenge!

Vi hadde virkelig sjansen til å ta oss til OL for første gang på 34 år. Så bommet vi på sjansen; det vil si – bommet på sjansene!!!

Bom etter bom etter bom. Det var helt fælt å se på. Jeg led nesten med spillerne.
Espen Lie Hansen var en av de verste bomskytterne: ”Katastrofe-dårlig av meg. Jeg er nesten flau over hvor dårlig jeg var.”

Lagkaptein og selve høvdingen i laget, Bjarte Myrhol, bommet på fem av seks klare sjanser. ”Jeg spiller aldri slike kamper, og så skulle det skje akkurat i dag,”

La gå at Kroatia-målvakt Stevanovic var god. Men han er ikke så god. Det var vi som gjorde han god. Som TV3-ekspert Joachim Boldsen også sa det etter 21-27-tapet: ”Jeg kan garantere at han aldri står en slik kamp igjen.”

Mager trøst

Mager trøst for oss det, Joachim, i alle fall i kveld. Det var bare så typisk at det måtte skje mot oss i en så viktig kamp!

Målvaktdueller avgjør ofte mellom to jevne lag. I dag også: De kroatiske målvaktene endte med en redningsprosent på 49 – våre to på 27.

 

 

Det verste var at vi startet med å bomme så fælt. Selve angrepsspillet var godkjent. Vi spilte oss til opplagte scoringssjanser. Ballen ville bare ikke forbi Stevanovic – eller så smalt den i målramma!

Og når vi i starten heller ikke klarte å kopiere det gode forsvarsspillet som vi etter hvert er vante med å se fra Team Berge, ja, da sendte vi kroatene rett inn i flytsonen. Og når Duvnjak & co er, da er de ikke gode å hanskes med. Dessverre.

Én scoring på 12 minutter!

Da det var spilt rundt 12 minutter hadde vi ennå ikke scoret mer enn ett mål. Kroatene åtte.
7-14 ved pause kan virke motløst mye, men det er ikke umulig å ta igjen – hvis man bare klarer å score på sjansene. Det gjorde vi heller ikke etter pause, litt bedre enn i 1. omgangen, men langt fra nok.

 

Da Duvnjak begynte å herje med oss og prikke inn skuddene, og tredjevalget (tror jeg han er) på høyreback klinte til med kjeiva og scoret tre kjappe, da fikk vi heller ikke brukt kanskje vårt beste angrepsvåpen – kontringene.

Svartere enn vinternatta

Resultatet var svartere enn vinternatt. Men også i håndball er det fornuftig å kikke bak resultatet – hvorfor gikk det som det gikk?
For Christian Berge og hans trenerkolleger og spillerne selv, tar det nok en stund til de ønsker å kikke etter årsaker – før hele den begredelige kampen puttes i glemmeboken.

Skjønt mye tid på seg har de ikke. I juni skal vi ut i VM-kvalik mot Slovenia, et lag som i helgen klarte det vi ikke gjorde – kvalifiserte seg til Rio. Ligner vi mot slovenerne ikke mer på oss selv fra Danmark-kampen i går enn i dagens kamp, da kan vi fort måtte vente på neste sluttspilldeltagelse helt til 2018.

Noe positivt var det

* Viljen til å kjempe selv når den kroatiske bora-vinden blåste så kraftig imot.
* Magnus Jøndals ro fra straffemerket – scoret på fire av fem (kroatene brente tre!)
* Magnus Gulleruds strekspill da han fikk sjansen de siste minuttene.
* Sander Sagosen, etter mange bom også fra ham, scoret tre på rad i 2. omgangen – men da var kampen i realiteten tapt.

I januar snøt kroatene oss for bronse i EM. Nå nappet de forsyne meg fra oss den OL-plassen vi var så nær ved å kapre!