Ingen tvil hvem som fortjente – og vel fikk – de største klemmene i Byåsen-gjengen i ettermiddag etter at semifinalen i sluttspillet var sikret.

For mens utespillerne gjorde bedrøvelig mange feil – spesielt etter pause; lot Oppsal komme helt a jour etter nesten å ha vært kjørt av lasset og lignet på alt annet enn et semifinalelag, da sto målvakt Tonje Lerstad frem med noen spektakulære redninger. Et par av redningene var D-moment rent teknisk. Vakkert og effektivt.

Men om Byåsen-tilhengerne hadde all grunn til å rive seg i håret og lide seg gjennom et farlig spennende siste kvarter, så fikk vi i første omgang se at et par morsomme og kreative offensive så vel som defensive grep ble tatt:

* Oppsal-trener Børge Brown forsøkte å hente inn Byåsen-forspranget ved å spille med syv angrepsspillere (bildet over). Forgjeves. Det endte med to baklengs i tomt mål, takket være Byåsen-trener Claus Mogensens mottrekk med å sende Marit Jacobsen frem som indianer og ballsnapper. Dermed ble 7  vs. 6-spillet bare testet ut noen få minutter.

* Byåsen forsøkte seg også en periode med to fremskutte forsvarere (bildet over) i et 4+2-spill, som viste at det kan i perioder og spesielle kampforløp være en effektiv variant til det faste 6-0-forsvaret.

Selv med disse friske lagledergrepene og seier til hjemmelaget med semfinaleplass som belønning, så var det skuffende dårlig mye av det som ble vist. Om finalen skal nås, må det noe helt annet til; smartere skyting, drastisk reduksjon av tekniske feil (pasninger og mottak først og fremst) og større taklingsvilje i forsvar.

Goran Rajkovic er ikke bare en god håndballmålvakt. Han er også en super fyr som i løpet av sine to år som Kolstad-spiller har blitt et strålende forbilde og publikumsfavoritt.
Mister Kolstad er det mange som kaller ham. Og trener Gomo mener keeperen er noe så sjeldent som en kroatisk nordtrønder…
Men nå tar dessverre Goran og familien hans farvel med Trondheim Sør og drar enda lenger sørover.

Les mitt intervju med Goran, som er publisert på Kolstad-håndballens hjemmeside:
http://www.kolstad-handball.no/2016/04/18/siste-kamp-med-gjengen-eller/

 

En omgang for glemmeboken. Lettere sagt enn gjort. For de norske spillerne – umulig, på lenge, lenge!

Vi hadde virkelig sjansen til å ta oss til OL for første gang på 34 år. Så bommet vi på sjansen; det vil si – bommet på sjansene!!!

Bom etter bom etter bom. Det var helt fælt å se på. Jeg led nesten med spillerne.
Espen Lie Hansen var en av de verste bomskytterne: ”Katastrofe-dårlig av meg. Jeg er nesten flau over hvor dårlig jeg var.”

Lagkaptein og selve høvdingen i laget, Bjarte Myrhol, bommet på fem av seks klare sjanser. ”Jeg spiller aldri slike kamper, og så skulle det skje akkurat i dag,”

La gå at Kroatia-målvakt Stevanovic var god. Men han er ikke så god. Det var vi som gjorde han god. Som TV3-ekspert Joachim Boldsen også sa det etter 21-27-tapet: ”Jeg kan garantere at han aldri står en slik kamp igjen.”

Mager trøst

Mager trøst for oss det, Joachim, i alle fall i kveld. Det var bare så typisk at det måtte skje mot oss i en så viktig kamp!

Målvaktdueller avgjør ofte mellom to jevne lag. I dag også: De kroatiske målvaktene endte med en redningsprosent på 49 – våre to på 27.

 

 

Det verste var at vi startet med å bomme så fælt. Selve angrepsspillet var godkjent. Vi spilte oss til opplagte scoringssjanser. Ballen ville bare ikke forbi Stevanovic – eller så smalt den i målramma!

Og når vi i starten heller ikke klarte å kopiere det gode forsvarsspillet som vi etter hvert er vante med å se fra Team Berge, ja, da sendte vi kroatene rett inn i flytsonen. Og når Duvnjak & co er, da er de ikke gode å hanskes med. Dessverre.

Én scoring på 12 minutter!

Da det var spilt rundt 12 minutter hadde vi ennå ikke scoret mer enn ett mål. Kroatene åtte.
7-14 ved pause kan virke motløst mye, men det er ikke umulig å ta igjen – hvis man bare klarer å score på sjansene. Det gjorde vi heller ikke etter pause, litt bedre enn i 1. omgangen, men langt fra nok.

 

Da Duvnjak begynte å herje med oss og prikke inn skuddene, og tredjevalget (tror jeg han er) på høyreback klinte til med kjeiva og scoret tre kjappe, da fikk vi heller ikke brukt kanskje vårt beste angrepsvåpen – kontringene.

Svartere enn vinternatta

Resultatet var svartere enn vinternatt. Men også i håndball er det fornuftig å kikke bak resultatet – hvorfor gikk det som det gikk?
For Christian Berge og hans trenerkolleger og spillerne selv, tar det nok en stund til de ønsker å kikke etter årsaker – før hele den begredelige kampen puttes i glemmeboken.

Skjønt mye tid på seg har de ikke. I juni skal vi ut i VM-kvalik mot Slovenia, et lag som i helgen klarte det vi ikke gjorde – kvalifiserte seg til Rio. Ligner vi mot slovenerne ikke mer på oss selv fra Danmark-kampen i går enn i dagens kamp, da kan vi fort måtte vente på neste sluttspilldeltagelse helt til 2018.

Noe positivt var det

* Viljen til å kjempe selv når den kroatiske bora-vinden blåste så kraftig imot.
* Magnus Jøndals ro fra straffemerket – scoret på fire av fem (kroatene brente tre!)
* Magnus Gulleruds strekspill da han fikk sjansen de siste minuttene.
* Sander Sagosen, etter mange bom også fra ham, scoret tre på rad i 2. omgangen – men da var kampen i realiteten tapt.

I januar snøt kroatene oss for bronse i EM. Nå nappet de forsyne meg fra oss den OL-plassen vi var så nær ved å kapre! 

 

Norge tapte ett poeng, Danmark vant ett, fordi Norge var best, sa TV3-ekspert Kristian Kjelling. Joachim Boldsen var enig, og da betyr det ikke så mye hva jeg mener – men jeg er ikke direkte uenig med de to…

Vi visste det kom til å bli en kliss jevn kamp. Våre gutter er posisjon for posisjon kanskje ikke så gode som danskene. Vi har ingen Michael Hansen – og Niklas Landin. Men vi har LAGET, som nå hører til i verdenstoppen og det var i kveld bedre enn danskene, som har vært i verdenstoppen lenge.

I går kunne danskene i stor grad takke bakspillerkjempen Hansen for seieren over Kroatia. En hovedoppgave for oss var å temme han, også som assist-spiller. Vi klarte det ikke helt før pause. Det direkte frikastmålet han laget på overtid i første omgang, var imponerende – surt for oss.
Etter pause derimot hadde vi grepet på Paris-spilleren. Men jeg så enveisspilleren veteranen Kasper Søndergaard gjøre en imponerende andreomgang mot Kroatia i går med sin giftige venstrearm. Han skapte nesten like store problemer for oss.

For å plukke frem noen sentrale poeng:

* Christian O’Sullivan (bildet over, 24) imponerte meg kolossalt; både som treer i forsvar og hurtigtog og med rappe, presise skudd. Sander Sagosen fikk arrangørens bestemannspris. Jeg mener O’Sullivan var vår beste i kveld.

* Det gode forsvarsspillet var helt avgjørende for at vi var så nær, så nær en seier-

* – fordi det la grunnlaget for en rekke kontringer. Jeg noterte åtte norske scoringer før danskene var organisert i forsvar, mens danskene scoret bare ett i kontra / hurtig midtavkast. Ikke minst Espen Lie Hansen er et norsk trumfkort i denne fasen.

* Magnus Jøndal (bildet) var mannen Berge ga straffekastansvar etter to bom på to forsøk mot Bahrain. I dag scoret Arendal-spilleren på alle de tre 7-meterne vi fikk, og to av dem på riktig stresset tidspunkt – til 23-23 og 25-25. At Jøndal ble stoppet av en sinnsykt god Landin-redning på kontra et drøyt halvminutt før slutt, det er ham tilgitt.

* Joakim Hykkerud inntreden på streken var også et stort pluss; sterke sperrer og sikker avslutter.

Nå er det altså minst uavgjort mot Kroatia som er nødvendig for å kunne kvittere ut OL-billett. Det kommer ikke til å bli en mindre spennende kamp enn dagens. Kroatene har ikke en Michael Hansen, heldigvis, selv om de har en nesten like god Duvniak, en toppscorende venstrekant, Strlek, og en ny fotrapp midtback i Cindric – men vi har det beste laget, og vinner vi målvaktkampen, ja så er vi olympiske deltagere også med herrelaget – for første gang siden 1972.

PS!
Christian Berge & co brukte mange spillere i kveld vel vitende om at den siste og avgjørende kampen ligger under ett døgn unna.

PS2!
Danmark er altså klar for Rio bare man slår Bahrain i morgen, og det gjør de. Men det koker rundt trener Gudmundur Gudmundsson (bildet). Mange mener han ikke har grep godt nok på laget, og det kunne vi ane under dagens time out’er; de lignet på polske riksdager.

 

 

 

 

 

 

 

NORGE – Kroatia

 

Dette kan komme til å bli jevnt ganske lenge, sa Christian Berge foran Bahrain-kampen, den første i OL-kvaliken. Selvsagt fikk han rett, dessverre, vil nok mange si.

Men Christian advarte mot Bahrain da vi snakket sammen i forbindelse med Island-kampene. Dette er en motstander som er uortodoks på mange måter og som spiller et veldig offensivt forsvar, som vi også ganske sjelden møter.

Det stemte alt det:

* Bahrain lå bare ett bak til pause og ledet(!) et par ganger i starten av
2 omgangen.
* De kom offensivt i noe som både lignet 3-3 og 3-2-1-forsvar, og ut i 2.omgangen, da kampen i realieten var avgjort, forsøkte de seg også med frimerkespill.
* De hadde høyrehendte spillere både på høyre bak og på høyre kant – svært uvanlig for en målvakt å forholde seg til.

Og det siste så vi tydelig i begge omgangene. Ole Erevik (sto de første 30 minuttene) var den som led mest under dette – også fordi forsvarerne foran ham var mer ”av”. Yngstemann i målvakttrioen, Torbjørn Bergerud (21), sto hele 2. omgangen og såpass bra at trenerkollegiet kanskje fikk en litt vanskeligere
uttaksjobb til morgendagens Danmark-kamp. Jeg vet jo ikke om Berge & co så for seg Erevik og Christensen i morra, men om de gjorde det, så er de kanskje blitt tvilende…

Hvis Norge skal ha noen sjanse mot Danmark, må de 100 prosent opp i prestasjonene, sa den tidligere danskeprofilen, Joachim Boldsen – for anledningen ekspertkommentator for TV3.
Nå har prosentregning aldri vært min sterke side, men at de norske prestasjonene må hevet betydelig i morra, det er det ingen som helst tvil om.

Og det er jeg heller ikke i tvil om at vi klare. Type Bahrain er ekkelt å møte fordi du vet at du er bedre og vinner kampen – nesten uansett. Å holde konsentrasjonen på topp hele tiden, det er rett og slett ikke lett. Det er en del storheter som har gått fem på i slike situasjoner. Team Berge gjorde det ikke. Flott!

Her er noen av detaljene, slik jeg så dem:

* Kristian Bjørnsen (bildet) var igjen strålende offensiv – 10 scoringer på 11 skudd, og ingen av dem på straffe. Han fikk sjansen én gang fra syvmeteren, og bommet. Det samme gjorde Sander Sagosen – derfor trener Berges småhumrende replikk i TV3-studio etter kampen; ”jeg skal forsøke å finne en straffeskytter”.

* Christoffer Rambo (bildet under), inn i troppen for skadet Tønnesen, gjorde mye positivt mot Island i Trondheim. Han fortsatte i kveld; godt trykk i skudd og også noen fine assist – til Bjørnsen.

* Kontringsspillet var i store deler av kampen absolutt på pluss-siden.

* En motstander som spiller så offensivt i forsvar har en tendens til å provosere motstanderen til tekniske feil. I dag gjorde vi 10-12 av denne typen, og flere av dem var bare på grunn av oss selv – ikke på grunn av godt forsvarsspill av Bahrain.

* Den største mangelen vi slet med i EM i januar, var uttellingen på straffekastene. Vi sliter fortsatt: I kveld to 7-metere, ingen scoringer!

PS!
Vi slo Bahrain med to mer enn det Qatar gjorde i finalen i Asia-mesterskapet…

Thorir årets trener i internasjonal kvinnehåndball, Christian toer blant herretrenerne.

Bærre lækkert 😊

https://www.handball.no/nyheter/arets-trener/

 

Da vi på søndag slo Island i Nidarøhallen, var det åtte år siden sist håndballgutta hadde prestert det samme. Da vi vant i kveld, var det bare to dager siden forrige seier…

Team Christian Berge viste i lange perioder så mye bra at vi har lov til å være optimister foran helgens OL-kvalifisering i Danmark. Firemålsseier på søndag og syv pluss i kveld. Det er aldri feil å ta med seg gode resultat – og gode prestasjoner – inn til kamper som virkelig gjelder.

Jo, da, jeg har ikke glemt at Island i de to kampene på Nidarø kom uten bakspiller-esset Aron Palmarsson og kantveteranen Gudjun Sigurdsson. De to scoret tilsammen 14 av Islands 26 da vi tapte med ett i åpningskampen i EM. Like fullt var den norske prestasjonen ved Nidelvens bredd disse to kveldene så pass oppløftende at vi er sterke i troen på at vi kan komme med to lag til olympisk håndball i Rio.

I kvaliken i Danmark til helgen er Kroatia og Bahrain motstanderne i tillegg til hjemmelaget. Umiddelbart virker det som om vi må slå ett av de to førstnevnte for å sikre én av de to OL-plassene som ligger i premiepotten. Men Christian advarer mot å tro at Bahrain blir en walk over. Da jeg snakket med ham før søndagens kamp var han krystallklar: Bahrain kan bli en hard nøtt å knekke. Laget spiller gjerne et 3-3-forsvar som det ikke er veldig mange anledninger til å trene imot. De har spillere som skyter fra alle mulige og umulige posisjoner. Uortodokse og gode atleter.

Likevel ligger det an til at det er enten danskene eller kroatene vi må kjempe hardest mot for å ta én av de to plassene til Rio. Vi åpner kvaliken fredag mot Bahrain, dagen etter møter vi Danmark, og søndag er det anledning for å revansjere tapet for Kroatia i bronsekampen i EM.

Tilbake til Nidarø og Island-kampene. I perioder spilte våre gutter champagne-håndball; et herlig trøkk i kontringsspillet, med hurtighet og presisjon i etablert angrep og med effektivitet som fikk oss tribunefolk til å virkelig mosjonere smilemusklene.
Og forutsetningen for at vi kunne briljere såpass i angrep, var at spillet rundt egen målgård med veteranene Myrhol og Mamelund som trestjerners forsvarsgeneraler avvæpnet mengder av islandske angrep.
Bakerst sto i tillegg våre målvakter milevis bedre enn sine islandske kolleger. Den som vet bare litt om håndball, vet betydningen av å vinne målvaktdueller. I troppen sin har Berge & co ikke mindre enn tre som holder godt mål; veteranene Ole Erevik (35) og Espen Christensen (30) og vår neste (?) topp-målvakt, 21-åringen Torbjørn Bergerud. I kveld sto han førsteomgangen og endte med en redningsprosent på 45. Strålende!
Det var faktisk deler av kampene vi holdt noe som lignet på lekestue mot islendingene. Både på søndag og i kveld kunne seierssifrene vært betydelig større om trenerteamet hadde toppet laget mer enn de gjorde.
Men dette var trening for det som virkelig gjelder i Herning om noen dager. Blant annet var det usedvanlig viktig å gi playmaker Christian O’Sullivan godt med spilletid, siden oslogutten har vært skadet og ute av spill i en måneds tid.

For å avslutte dette, både med pluss og minus, det siste først: Én av våre strålende venstrehendte kanonskyttere, Kent Robin Tønnesen, pådro seg søndag, nærmest på mystisk vis, en skade i det ene benet. Skaden er såpass alvorlig at han er ute av OL-kvaliken. Forferdelig synd. Og da var det betryggende i kveld å være vitne til at ”reserven” Christoffer Rambo presenterte seg på en måte som jeg ikke kan huske han tidligere har gjort i Norge-drakt; ikke bare var skuddarmen intakt. Han bidro også med målgivende, og kanskje aller mest gledelig; Minden-spilleren, som ”i alle år” har gått for å være såkalt enveisspiller, han holdt godt nivå også i forsvar.

Spiller med drakt nummer 13 ser slett ikke ut til å innebære noen ulykke for vårt lag i den forestående kvalifiseringen til Rio.