Det er rett og slett et vakkert skue, mandeltrær i blomstringstiden. I flere områder innenfor den spanske kyststripen Costa Blanca er det masser av mandeltrær, både viltvoksende (ser det ut som) og på gårdsbruk.
Bildene er tatt i midten av februar i år.
Gled deg over de små ting i livet, for en dag kan du komme til å se deg tilbake og bli klar over at det var de som var de store tingene.
(National Enquirer)
Egentlig er jeg litt uenig med meg selv når det gjelder synet på slike avstemninger. De kan jo aldri bli riktige, like lite som når tv-publikum stemmer frem sitt Idol, eller sesongens Voice eller noen andre avstemninger i samme gate.
Derfor må man naturligvis ta det for det det er, en popularitets-greie hvor den sterkeste mobiliseringen går av med seieren.
Når Norge har en kandidat både på dame- og herresiden, det har aldri tidligere skjedd, er det selvsagt bare å applaudere. Thorir og hans trenerteam står så sterkt i internasjonal håndball at det sikkert vil vanke en del stemmer også sendt fra andre enn nordmenn.
Det er en posisjon som Team Berge ikke har – foreløpig! Altså må Christian & co. håpe på en stor norsk mobilisering.
Med tanke på hva «håndballgutta» og «håndballjentene» har prestert det siste året, synes jeg det er all grunn for oss håndballinteresserte nordmenn i alle fall å gi sin stemme.
Jeg har allerede stemt, og siden dette ikke er så veldig hemmelig, kan jeg røpe at de to norske nominerte har fått min stemme…
La det også være sagt at både Thorir og Christian er opp mot formidabel motstand – både med hensyn til etablerte navn og store håndballnasjoner.
Du går inn og avgir din stemme via denne lenken:
http://www.ihf.info/en-us/mediacentre/news/newsdetails.aspx?ID=3127
Før pause var det lite som minnet om en søsterduell; fordi Teodora (Tomac) ikke ble brukt hos Byåsen og Marta ikke hadde noen stor omgang hos gjestene fra Kristiansand.
I 2. omgangen endret det seg radikalt:
Marta klinte til fra halvdistanse, gang på gang, i mål. Like ofte sto Byåsen-spillerne håpløst feil i forsvar – dekket på kropp og glemte en sleip lang høyrearm.
Marta var i ferd med å avgjøre en meget viktig fight i medaljestriden, og altså mot gamle lagvenninner. Om det ikke hadde vært for storesøster ”Teo”.
Etter at både Emilie Hegh Arntzen og Marie Henriksen hadde spilt en høyst variabel førsteomgang, fikk ”Teo” sjansen. Hun kunne gjerne ha fått sjansen også før pause. For med fotrappe Ida Hernes inn for Hegh Arntzen og spillintelligente Teodora som offensiv styrmann, ble det sakte, men sikkert mer sving over det offensive spillet – og ikke minst uttellingen.
I første omgang var treffsikkerheten langt unna å ligne en sølvkandidat. Og ikke bare var det Vipers-målvaktens fortjeneste; alt for mange skudd endte til dels langt til side for mål. Til slutt sto Byåsen med en uttellingsprosent på 46, under godkjent. Hva prosenten var før pause, vet jeg ikke, men den var nok enda lavere.
Heldigvis var gjestenes uttelling like dårlig.
Så med søstrene Tomac i avgjørende roller, var det vel ok med uavgjort (24-24) til syvende og sist – i alle fall med tanke på ”husfreden” i familien.
Byåsen-jentene var for øvrig bare noen få centimeter fra å ta begge poeng: Få sekunder før slutt sendte Marit Jacobsen ballen fra egen banehalvdel mot et tomt Vipers-bur. Ballen traff stolpen!
Symptomatisk for denne Byåsen-kvelden, da mye ikke gikk veien…
tores rusky 