Syv sekunder før 70 minutter var spilt, to nye ekstraomganger er like rundt hjørnet, men så; tysk scoring som spente ben under vår mulighet til å spille EM-gullkamp på søndag. ”Skuffelse” er en ”oindersteitment” (trøndersk for ikke å ta for hardt i…)

Det verker nå like mye i hodet som i armer og bein hos vår karer. Sånn vil det være – lenge. Det blir ikke mye søvn på håndballgutta. Det kan dere være sikre på!

Like trygge kan dere være på at hærfører Bjarte (Myrhol) og hans håndballkrigere søndag ettermiddag er superklare til å kjempe om bronsemedaljene. Semifinale og en mulig medalje, selv om det ikke blir av det edleste slaget, er vel verdt for nok en gang å gå i kjelleren og hente frem det aller siste av krefter.

Dere kan også være trygge på at Christian (Berge), Glen (Solberg) og Zeljko (Tomac) ikke tillater seg å deppe lenge. De vil ganske så snart sette skuffelsen på vent til fordel for fokus på bronsefinalen. Deres skuffelse, spillernes også, får de føle mer på når de er hjemme igjen. Bilder om sluttsekundene i denne kampen kommer til å dukke opp på ”internskjermen” til trenere og spillere i lang tid.

Vi visste at kveldens semifinale kom til å bli et skikkelig bikkjeslagsmål. Tyskerne har hatt ord på seg for å spille den fysisk tøffeste håndballen i dette mesterskapet – uten å være direkte ufine.

Men det var våre gutter som tråkket til som tøffest i starten. Litt for tøft, mente dommerne, og før 12 minutter var spilt, hadde vi tre utvisninger!
Slikt koster, om ikke direkte mens man spiller i undertall, så mot slutten av et oppgjør som dette når de aller siste kreftene skal settes inn; når man skal orke å ta julingen som må til for å stå imot i forsvar, og når man skal omstille lynhurtig fra forsvar til angrep og stresse motstanderen gjennom en rask kontring selv om beina er blytunge.

Jeg har ikke internasjonal ”dommerlisens”, men jeg har spilt haugevis av kamper på topp-plan i Norge, spilt e.cup i utlandet, dekket internasjonale mesterskap som journalist i nesten 30 år og i tillegg diskutert spillet med de aller beste av de beste kamplederne: Jeg kan ikke forstå at det var riktig med fem norske utvisninger og bare én tysk! Så stor forskjell på forsvarsspillet hos de to lagene var det ikke, føler jeg – mens skuffelsen er til å ta og føle på – også i kroppen min…

Vi måtte bale med undertallsspill i seks minutter før 12 minutter var spilt. Det bidro til 5-9-stilling da trener Christian tok time out. Hva sjefen sa, var umulig å snappe opp, men jeg hørte godt hvordan høvding Myrhol oppildnet sine kamerater: ”Stille og rolig kjempe oss inn i matchen nå. Bare litt høyere tempo.”

Ti minutter senere sto det 12-12!

Også denne kampen lot vi oss imponere over kampmoralen og samholdet. Her var det ingen grinete ansikter å se selv om makkeren bommet på skudd – det gjorde vi for ofte – eller ble fintet bort i forsvar. Heller ikke på benken gikk man bananas. Dette er også viktige faktorer i den oppturen som håndballgutta nå har hatt.

Prosecco’en lå klar i vinskapet mitt – for en boblende feiring av finaleplass.
Vel, det ble altså med den lille finalen, men håndballgutta fortjener en skål og kjempeapplaus uansett! Det er jeg overbevist trønderkvartetten på bildet under og som satt ringside i kveld, er enig med meg om: Marit Breivik i selskap med tre ex-Heimdal-spillere, f.v. Rune Øie, Torstein Olsen og Svein Erling Sæther.

PS!
Et siste moment; klapp på skulder til TV3 sin kommentator-duo. Kristian Kjelling, først og fremst, har imponert i sin kommentatordebut, og Daniel Høglund er en dugelig makker og stemningsskaper.